skip to Main Content
Farger Yttervegger
Dører Belysning
Vinduer Beskjære / fjerne / plante trær / busker
Balkong/veranda Beplantning
Grunnmur Privat hage
Levegger Ytre installasjoner
Trapper Snørydding
Felles kjellernedgang, kjellerrom Postkasser
Tak  

Farger

Alle ytre farger – dvs. farge på fasade, grunnmur, trappevanger, vinduer, hagedør, vindskiermv. – er bestemt av årsmøtet. Det er ikke anledning til å fravike disse fargene. Dette gjelder også fargene på boder og søppelskur.

Farge

Navn

NCS kode

STD

Veggfarge

Antikkhvit

1002-Y

A180

 

Trøndergul

1732-Y22R

B13

 

Terracotta

1020-Y50R

 
       

Grunnmur og piper

Varmgrå

3504-Y19R

000394

       

Vannbord / vindski

Sort

 

000099

       

Balkongkledning:

Lillesandhvit

 

 0110
 

Terracotta

1020-Y50R (spesialblandet)

 
 

Coboltblå

4060-R70B

 
 

Sort

 

000099

       

Vindusrammer

Lillesandhvit

?

 
 

Coboltblå

4060-R70B

 
 

Sort

 

000099

Langerudsvingen 3

Brun

NCS 5524-Y65R

Ral 8002

Kjellerlemmer

Lillesandhvit

   
 

Coboltblå

4060-R70B

 
 

Varmgrå

3504-Y19R

000394

 

Sort

 

000099

 

Trøndergul

1732-Y22R

B13

Jerngelender

Sort

   

 

Dører

Dørene ble skiftet felles for mange år tilbake. De opprinnelige dørtypene var ikke lenger i produksjon, og det ble gjort et grundig arbeid for å finne frem til en type dør som hadde samme stilen (funkis) som de gamle og som kunne aksepteresmikset med den gamle dørtypen. Noen få valgte å beholde de gamle dørene og avviket mellom ny og gammel dør var høyst akseptabelt.Dørene ble levert valgfritt i teak eller furu og skulle males i «dørfargen» som var bestemt for rekken. Det er mange som har unnlatt å følge dette, da de ikke ønsket å male teakdøren. Det vi har sett senere er at beboere over tid, blant annet som følge av at skriftlige retningslinjer ikke har vært tilgjengelig, har skiftet til andre type dørersom bryter med tidligere bestemt farge og type dør. Skifte av dør er beboers ansvar som bærer alle kostnader. Det er ikke anledning til å sette inn dører med andre mål enn det som opprinnelig er brukt. Retningslinjene når man setter inn ny dør er at ny dør skal så langt det lar seg gjøre være i tråd med øvrige dører i rekken. Nærliggende rekkerskal søke å ha dører med et egnet ensartet uttrykk.

Vinduer

Vinduene ble skiftet samtidig med dørene. Det ble valgt en vindustype som var uten sprosser. Det ble en reaksjon på dette fra arkitekten (og Plan- og fasaderådet), som ønsket at vi i hvert fallsatte på løse sprosser for å beholde det opprinnelige uttrykket. Dette er i liten grad gjort, men enkelte som har skiftet vindu senere har valgt vinduer med samme utseende som de gamle. De store stuevinduene besto av 3×3 ruter som passet husene bedre enn de nye. Enkelte har senere skiftet til nytt, trefags vindu med løse vannrette sprosser – som utseendemessig blir likt de opprinnelige. Det er, med unntak av kjellervinduer (på kjøkkensiden skal kjellervinduene være mest mulig identiske med de originale), ikke anledning til å sette inn vinduer med andre mål enn de opprinnelige. Skifte av vinduer er beboers ansvar som også bærer alle kostnader. Alle vinduskarmer i samme rekke skal males i samme fastsatte farge.

Balkong/veranda

Treverket på balkongen/verandaen vedlikeholdes av den enkelte. Ved råte skifter beboer selv ut morkne bord. Det er ikke anledning til å avvike fra de opprinnelige materialmålene. Stålstenderne rustbehandles og males av beboer. Verandaene er en synlig, relativ stor flate.Det er derfor penest om alle i rekken «maler i takt» – dvs.maler innen samme år. Dette er også mer praktisk mht. deling av utstyr, anskaffelse av maling osv. Beboer må være spesielt på vakt mot forhold som kan skade verandaen eller veggen:
skader/sprekker i dekket, veggfeste for de innstøpte stolpene, veggfestet for selve verandaen / overgangen mellom verandadekket og veggen. Mistanke om skader rapporteres styret som vil sørge for utbedring. Slikt arbeid er ikke opp til denenkelte å utføre.

Grunnmur

Skader i muren meldes til styret og repareres av LLV. Arbeidet med å male grunnmuren besørges av beboersom også holder utstyr som kost, malerulle ol. Maling i riktig farge fås av vaktmester.

Levegger

Nye levegger/utvendige skillevegger mellom boenhetene skal oppføres i henhold til godkjent tegning «Levegg», dato 16.05.2005. Levegger oppføres og vedlikeholdes av beboere i hver enkelt husrekke. Det er med tiden godtatt noen varianter av disse tegningene:
– Enkelte vegger er noe forlenget.
– Noen har valgt stående bord (mindre egnet, da de tillater gjennomsyn)
– Noen har valgt avtrappet ende (som oftest unødvendig, da dette fungerer kun som et lavt gjerde, og området kan som oftest heller plantes til).

Det er ikke anledning til å avvike fra disse variantene. Det kreves at alle leveggene innen en rekke skal være like og følge den fargekoden som er satt for huset (se fargeplanen). Leveggene vedlikeholdes av beboerne, men ved skader i veggfestet (her menes ikke festet i grunnmuren), skal vaktmester kontaktes. Leveggene er en synlig, relativ stor flate. Det er derfor penest om alle i rekken «maler i takt» – dvs maler innen samme år. Dette er også mer praktisk mht. deling av utstyr, anskaffelse av maling osv. Maling i riktig farge fås av vaktmester. Tegninger kan hentes fra hjemmesiden vår eller fås ved henvendelse til styret.

Trapper

Alle reparasjoner / murerarbeider på trappene tas av LLV. Beboers ansvar er begrenset til maling av vangene og gelender. Betongtrapper skal ikke males under (de må «puste»). Kjøkkentrappene skal ha samme type belegg. LLV har ansvaret for dette. Skader på stuetrapp meldes styret og vedlikeholdes av LLV. Stuetrapper som er skiftet ut av beboer er helt og holdent beboers ansvar å vedlikeholde. Alle fester i vegg skal utføres av vaktmester. Dette gjelder ikke fester i grunnmuren.

For de som ønsker å vedlikeholde sin trapp i påvente av at LLV starter sitt prosjekt med fornyelse av trappene har vi beskrevet en fremgangsmåte her: Frivillig vedlikehold av trapper.

NB! Dette krever at du har litt kjennskap til vedlikehold. Det er viktig at beskrivelsen følges til punkt og prikke, slik at trappen ikke blir ytterligere forringet.

 

Felles kjellernedgang, kjellerrom

Hentet fra Ordensreglene §2: «I felles kjellernedganger, hovedinnganger, innvendige trapper og felles kjellerrom, skal renhold besørges av de enkelte eiere skiftvis, uansett hvilken etasje de bor i, hvis ikke alle oppgangens familier er enige om en annen ordning.» Sandfanget (sluket i gulvet i kjellernedgangen) renholdes periodisk av vaktmester.

Tak

Takene er LLVs ansvar. Eventuelle skader meldes til styret.

Lilletaket

Beboer holder rennen fri for løv og fjerner mose fra taket. Utvis forsiktighet angå- ende takbelegget, slik at dette ikke punkteres. Skader i dekket meldes til styret. Alt annet vedlikehold av lilletaket tas av LLV.

Store taket

Arbeid på det store taket er ikke ufarlig. Beboerne skal, så sant det ikke er gode grunner for det, ikke være på takene. Alt arbeidet her er LLVs ansvar: sjekke belegget, pipene, vannbordene – eventuelt å reparere eller vedlikeholde (male).

Yttervegger

Ytterveggene ble kledd omkring 1990. Det ble bestemt å beholde det opprinnelige utseende (ikke kle med murstein el.) Steinullplater på ca 7 cm ble forankret med plastplugger i veggen. Deretter ble det lagt på 1 cm puss forsterket med en glassfiberduk. Dette ble dekket med gjennomfarget strukturpuss. Isolasjonen fungerer meget bra, og belegget tåler en god del, men sterke slag /spark kan forårsake skader. Det er viktig at det er tett rundt dører og vinduer, slik at vann ikke trenger inn. Dette er beboers ansvar. Vanninntrenging i veggen gir sterkt redusert isolasjonseffekt og påfølgende ising kan forårsake store skader på veggen. All punktering av belegget (opphenging av lamper, espalier osv) kan gi vanninntrenging. Skader forårsaket av beboers ytre installasjoner kan bli belastet beboer.

Belysning

Utvendig belysning på kjøkkensiden (på lilletaket over trappa) ble skiftet ifm.med utskifting av dører og vinduer og type takbeslag ble fastsatt på årsmøtet. Takbeslagene som ble valgt den gang, kan være vanskelig å finne igjen i dag, men det er sterkt ønskelig at det finnes frem til en type som ligner mest mulig. Det henstilles til rekken å benytte samme styrke på pærene i hele rekken og i alle rekker. Andre former for belysning over inngangspartiet er ikke godkjent. Montasje av annen belysning på bygningens kjøkkenside er derfor ikke tillatt. På stuesiden er kravet til standardisert belysning adskillig mildere. Det henstilles allikevel til beboerne å forsøke å benytte samme type lamperinnen rekken, og i hvert fall en type lampe som passer til funkis – snirklete lykter i smijern passer ikke helt inn. Vær også varsom med lys som er for sterkt eller som kan virke blendende på naboer. Man kan bli pålagt å endre / fjerne lys som er sjenerende for naboer.

Beskjære / fjerne / plante trær / busker

Når det gjelder beskjæring av trær, skilles det mellom private og felles trær.

Felles

Ønske om beskjæring av trær på fellesområde sendes til styret. Gode grunner for beskjæring er at treet tar en vesentlig del av solen i hagen til en eller flere beboere. Løvfall eller rusk i takrenner regnes ikke som god grunn. En beboer har ikke anledning til å fjerne eller beskjære på fellesområdene, uten etter avtale med styret. Unntak fra dette er mindre busker og blomster som er plantet langs oppkjørselen (kjøkkenside) og selvfølgelig all frivillig innsats for å holde ugresset ute fra bedene.

Privat

Mye av beplantningen i private hager er frukttrær. Den største feilen norske hageeiere gjør, er ikke å gjøre noe, sier ekspertene. Frukttrær har behov for beskjæ- ring. Enkelte trær og busker kan bli så store etter hvert at de sjenerer naboene og dermed må fjernes eller beskjæres. Normalt ordnes slike forhold innen rekken, men ved tvist eller uenighet, kan styret kontaktes.

Beplantning

Beplantning i egen hage er opp til den enkelte beboer, så lenge plantene ikke er til sjenanse for naboer, men det oppfordres til å velge beplantning som passer inn i området. Beplantningen utenfor egen hage er LLVs ansvar. Styret har en plan (bestemt og godkjent av årsmøtet) for hele området som benyttes som rettesnor. Planen tilgjengeliggjøres via hjemmesiden. Det skal ikke være private beplantninger ute på fellesområdene. Det er mange som har plantet (hekk, busker) i grenselinjen mellom hage og fellesområde – f.eks. som skjerming mot innsyn, vind el.). Det er beboers ansvar å klippe gresset på utsiden av beplantningen, slik at det er enkelt for vaktmester å klippe resten med motorklipperen. Alle større endringer på fellesområdene – planting eller fjerning av trær, beplantning av større områder osv. – skal følge planen. Nærmeste naboer kan bli konsultert mht. foretrukne plantevalg el. Det henstilles til de ulike rekkene å selv luke og rydde rundt trær og større busker som står utenfor husrekken. Det er vanskelig / umulig for vaktmesteren å rekke over alt, og dette vil forenkle arbeidet vesentlig. Noen unntak: en del av husrekkene som ligger mot Enebakkveien og garasjeveien har en smal stripe med fellesområde utenfor hagen. I LSV18 og LH9 er dette så smalt at det i praksis regnes som en del av privathagen og blir ikke vedlikeholdt av vaktmester. . LH4, 6, 8 og 14 har også et lite fellesområde på stuesiden Stort sett er det bare beboere i tilstøtende husrekke som benytter området, men dette området vedlikeholdes / klippes av vaktmester. Ved «private arrangement» (lekeapparat, frukttrær el.), må beboerne selv klippe plenen rundt disse og vedlikeholde plenen, dersom denne skades. Helt fra ferdigstillelse av husene i 1947 / 48, ble hagen til endeleilighetene utvidet til også å dekke endeveggen. De fleste har en naturlig avslutning mot vei /stikkvei. Området vedlikeholdes av beboer.

Privat hage

I den enkeltes private hage er det opp til beboer å velge belegg og beplantning og selv vedlikeholde dette. Vær spesielt varsom, dersom detskal graves dypt i hagen – den kan inneholde strømkabler! Kontakt alltid vaktmester før du graver!

Ytre installasjoner

Andre ytre installasjoner som medfører inngrep i bygningenesfasade, skal godkjennes av styret. Det kan dreie seg om oppsetting av markiser, antenner, varmepumper osv. Det estetiske vil være avgjørende. En fasade som er overfylt med parabolantenner og eventuelt varmepumper, oppfattes ikke som noe vakkert syn av de fleste. Ytterkledningen på husene skal ikke punkteres. Dersom dette anses som nødvendig (f.eks. ved montasje av markise), skal vaktmester konsulteres. Dersom beboere selv tar initiativ til ytre installasjoner og skader veggen, kan de bli belastet utgiftene til utbedring.

Markiser

Markisene skal være «enhetlige». Hos oss betyr det at det skal være samme mønster og innen samme husrekke skal man søke å enes om en farge. Mønsteret er striper og fargevalgetskal ta utgangspunkt i fargen på huset.

Parabolantenne

Parabolantenne må monteres slik at det verken er til ulempe eller sjenanse for andre beboere. Eksempelvis inne på en balkong eller på taket. Beboer må søke styret for oppsetting av parabolantenne. Det skal med andre ord søkes styret før montering av parabolantenne. Det estetiske vil være avgjørende ved styrets behandling. Parabolantenner som er montert uten godkjenning fra styret kan kreves fjernet inntil godkjenning fra styret foreligger.

Snørydding

Snørydding og sandstrøing foretas med maskin av vaktmester. Så langt det er mulig vil vi unngå å benytte salt. Enkelte steder nås ikke av traktoren og må tas for hånd av beboerne. Eksempel på slike steder kan være nærmest kjøkkentrappa, inngang til søppelboder eller ved postkassene. Beboerne må selv rydde snø inn til tørkestativene, dersom man ønsker å bruke disse vinterstid. Det samme gjelder foran egne boder (også de på fellesområdene). Dersom det er mulig å komme til med traktoren, vil selvfølgelig vaktmesteren være behjelpelig, men dette er ikke prioritert arbeid ved snøfall. Vaktmester rydder også snø på fortau og parkeringsplasser, der hvor det er mulig å komme til. Parkerte biler som blokkerer, medfører at det ikke blir ryddet.

Postkasser

Postkassene og –stativene skal være i god stand og være enhetligeinnen rekken.

Back To Top